Sverre Bryde ble bisatt i dag

Publisert 11/04/2017


Bilsportforbundets president fra 1980-87, Sverre Magnus Bryde, ble bisatt i Ullern kirke i Oslo i dag.

Sverre M. Bryde døde i sitt hjem onsdag 29. mars. Sverre hadde en rekke verv og posisjoner i norsk bilsport på 70- og 80-tallet. Mange bilsportvenner var samlet for å ta et siste farvell i dag.

NBFs generalsekretær Hallgeir Raknerud talte ved Sverres båre. Talen kan du lese her:


Sverre Magnus Bryde minnetale 11.4.2017

Jeg er fylt av ydmykhet og stor takknemlig når jeg i dag står her ved Sverre sin båre.  Med Sverre har en bauta i norsk bilsport gått bort, en tillitsmann som viet store deler av sitt liv i bilsportens gjerning.

 

Sverre Bryde ble født inn i en familie preget av bil og bilsport, i 1939. Før Sverre kom til verden hadde hans far, Konrad Bryde, kjørt Rally Monte Carlo tre ganger, og han ble etter krigen en svært sentral person i organiseringen av både norsk og internasjonal bilsport.
Sverre hadde også en karriere som aktiv bilsportsutøver, med blant annet deltagelse i legendariske Rally Monte Carlo. Men det er som tillitsvalgt vi først og fremst kjenner Sverre.

Sverre møtte som varamann for KNA på årsmøtet i det som den gangen het Nemnden for Automobilsport i Norge, allerede i 1971. To år senere ble han valgt til nestformann i styret.

Samme år kom også Finn R. Jacobsen med i styringen av norsk bilsport, og Sverre og Finn skulle komme til å prege ledelsen av bilsporten i mange år.

I 1980 ble Sverre president i Sportsnevnden. Et verv han tok over etter sin far som hadde sittet ved roret i 28 år. Visepresident ble Finn R. Jacobsen. Deres overtagelse markerte uten tvil et generasjonsskifte i ledelsen av sporten vår.

I flere år før han tok over ledelsen hadde Sverre en rekke andre verv, og han var blant annet svært engasjert i arbeidet med å få opphevet forbudet mot rally i Norge som ble innført i 1972. Hans og andres iherdige arbeid skulle lykkes, og i 1984 åpnet myndighetene for prøveløp, og jubelen var stor. På vegne av Bilsportforbundet tildelte Sverre daværende samferdselsminister Johan J. Jacobsens forbundets fortjenstmedalje i gull. Mange års arbeid hadde båret frukter. I 1987 ble rallystoppen endelig opphevet, og samme år overlot Sverre presidentvervet i NBF til Finn R. Jacobsen. Året etter fikk Sverre selv NBFs fortjenstmedalje i gull.

Idrettsledere som kommer opp i en viss alder blir gjerne betegnet som både pamper og maktsyke og hva det måtte være. De historieløse har lett for å glemme at også disse har vært unge, innovative og kanskje til og med opprørske en gang.
Slik var uten tvil Sverre da han i sin presidentperiode gikk i bresjen for å fornye Nevnden for Automobilsport i Norge. Et navnebytte til Norges Bilsportforbund og ny moderne logo var ikke noe som falt i god jord hos de etablerte. Blant dem pappa Konrad. Det sies at det ikke var god stemning på deres felles kontor etter at «prins» Sverre Magnus gikk i mot Konrads vilje i denne saken. Vi skal heller ikke glemme at Sverre bare var 41 år gammel da han ble president og fortsatt ikke hadde fylt 50 da han gikk av. Det er ungt i denne sammenhengen.

Selv ble jeg kjent med Sverre da jeg første gang ble ansatt i Bilsportforbundet i 1985. Det var altså i Sverres president-periode. Helt til det siste brukte han å si at det var han som hadde oppdaget meg. Jeg håper selvfølgelig han var stolt og tok æren for å ha funnet meg, og at han ikke følte han måtte unnskylde seg. Jeg har i hvert fall alltid, i alle mine posisjoner innenfor bilsporten følt stor støtte hos Sverre. Han var uten tvil en som kunne si i fra, men jeg opplevde aldri Sverre som urettferdig eller ufin.

Sverre tilhørte de som fortsatt snakker med mennesker. De som   klarer seg utmerket uten E-post, SMS, Messenger, Instagram, Twitter og Facebook – bare de har en telefon. Og Sverre snakket med mange og ofte. Mange år etter han var ute av ledende posisjoner var han utrolig oppdatert. Jeg ble stadig forundret over hva Sverre visste om det indre liv både i NBF og KNA. Han visste hva som skjedde lenge før det var offisielt. Det vitner om både stort engasjement og lidenskap for saken som var så viktig for ham.
Sverre var også utpreget sosial. Og det sosiale knyttet til bilsporten var noe han var opptatt av. Han var en tradisjonsbærer når det gjaldt å ta vare på og være tilstede ved hyggelige årsmiddager, premieutdelinger, Landsmøter, møter i rallyklubben også videre. De siste årene var dessverre Sverres helse svekket, og vi har savnet ham ved disse anledninger som vi alle vet han elsket å være en del av.

 

Det er mange av oss som var veldig glad i Sverre og som i dag føler et tomrom og et savn etter en god venn og kollega. Men vi sitter ikke tomhendt tilbake. Vi er fylt av både gode minner og stor og dyp takknemlighet.

Så blir det vår generasjons oppgave å sørge for at minnene om Sverre ikke blir glemt. Minnene om en som har betydd veldig mye for veldig mange i vårt miljø.
Vi lyser fred over Sverre Brydes minne!

 
WordPress theme by Fredrik Sørlie