«Av og til er én millimeter nok», sang Anne Grethe Preus. 5/1000 sekund var nok for Petter Solberg da VM-lederen i rallycross feiret sin tredje VM-rundeseier på rad og nesten dobling av poengledelsen i Tyskland søndag.
5/1000 sekund. Det er tidenes minst målte margin i denne sporten! Jeg vet ikke helt, men kun en sensor makter å måle noe slikt. Jeg ante iallfall ikke hvem som hadde vunnet da jeg side om side med Mattias Ekström krysset mållinjen i finalen på legendariske Estering – der Martin Schanche (7), Sverre Isachsen (4), Ludvig Hunsbedt (1) og Alexander Hvaal (1) hadde vunnet tidligere.
Rallycrosshistorie og kilovis med dekkrester står smeltet inn i asfalten på Estering, en av svært få baner fra starten i 1973 og som fortsatt er aktiv.
Jeg ante virkelig ikke om det ble seier eller annenplass. Uansett var jeg fornøyd. Først da jeg så en skare med tilskuere foran meg med tommelen opp foran meg, skjønte jeg at tusendelene var gått min vei. For å være helt ærlig var ikke seier på vanskelige og uforutsigbare Estering med i mine planer og kalkyler for å vinne VM. Jeg var ute etter flest mulig poeng for sammendraget – så fikk plasseringen komme i annen rekke.
Da er det fantastisk å stå her som vinner – selv etter en løpshelg som føltes midt på treet.
Alt gikk etter planen med annen- og tredjetid i heatene lørdag. Så havnet jeg i en duell og ødela høyre forstilling i fjerde heat. Ledselsen ble til 8.-plass sammenlagt, og jeg så litt mørkt på fortsettelsen. I siste heat var været på vår side, og jeg sikret tredjeplass før regnet kom og vanskeliggjorde det for mange andre førere.
I semifinalen fikk jeg en dårlig start, heldigvis (!), for bakfra fant jeg luka i innersvingen og forserte enkelt nok til ledelse.
I finalen kom jeg nest raskest inn i første sving og slo meg raskt til ro med at jeg skulle sikre annenplassen og viktige VM-poeng. Men halvveis ut på første runde gjorde Robin Larsson foran meg først en feil, så enda en. Da gikk jeg for ledelsen og greide det.
Men på nest siste runde mistet jeg kontakten med sjefmekanikeren min på radioen og ble usikker på om det gjensto en runde. Jeg stoppet opp for å se rundeskiltet, og da tapte jeg så å si hele forspranget. Jeg kjørte alt hva jeg maktet på siste runde og avgjorde til slutt med 5/1000 sekund.
Ganske utrolig!
Seieren er virkelig en for minnebøkene. Jeg har aldri vært i en så tett kamp om seieren før. At min sønn Oliver vant og sikret tittelen i NEZ-mesterskapet i Finland lørdag, gjorde helgen fullkommen. Jeg er utrolig stolt av sønnen min, som ble svensk mester i crosskart for to uker siden. I tillegg leder han NM.
50 poengs ledelse kan synes mye, men det er langtfra nok med tre gjenstående VM-runder. Ett brutt løp og et motorskifte i tillegg koster 45 poeng. Alt jeg kan gjøre er å fortsatt jobbe strategisk i ett og ett løp om gangen.
Bare én gang tidligere i karrieren har jeg maktet å vinne tre VM-løp på rad: I 2004 (Rally Japan, Rally Storbritannia og Rally Sardinia).
Neste VM-runde avvikles i Italia (Franciacorta) allerede neste helg. Det er en bane jeg kun har kjørt noen få runder på under sesongpresentasjonen i april, og da så den svært lovende ut. Jeg skal gjøre alt jeg kan for mer suksess – men ikke til enhver pris.
Sluttstilling RX of France:
1) PETTER SOLBERG, NORGE 3.52,115, 2) Mattias Ekström, Sverige 0.00,005 min. bak, 3) Robin Larsson, Sverige 0.02,354, 4) Pontus Tidemand, Sverige 0.03,669, 5) Toomas Heikkinen, Finland 0.04,150, 6) Timmy Hansen, Sverige 0.05,423.
Førermesterskapet sammenlagt:
1) Petter Solberg 211, 2) Toomas Heikkinen 161, 3) Reinis Nitiss 158, 4) Timmy Hansen 137, 5) Andreas Bakkerud 135, 6) Timur Timerzyanov 128