Ole Christian Veiby holdt hodet kaldt og høyrefoten varm da han i en vanvittig thriller sikret seg EM-bronse i rallycross.
– Det har vært en av de mest nervepirrende opplevelsene jeg har opplevd. Jeg satte meg som mål før sesongen å ta medalje, og det er utrolig deilig følelse å klare det. Men nå må jeg ærlig innrømme at jeg er ganske tom. Dette har tatt på, sier lettet og svært glad Ole Christian Veiby.
Selv om Ole kun er 19 år og kjører sin første hele sesong i rallycross-EM, viste han likevel stor rutine da han kjørte inn til EM-bronse. Det var ingen lett oppgave han hadde foran seg før den siste EM-runden i Italia. Men unggutten var offensiv og sterk i troen på at han skulle klare å hente inn igjen Joni-Pekka Rajala, som lå sju poeng foran i sammendraget. Selv om finnen hadde et godt grep om bronsen, ville ikke Ole være med på at løpet var kjørt.
– Jeg visste det ville bli tøft, men samtidig at et ikke var umulig. Men at det skulle bli så spennende, er nesten mer enn jeg setter pris på, sier bilsporttalentet med et stor smil.
For det ble en dramatisk ferd mot EM-medalje. I den tredje kvalifiseringsomgangen røk nemlig drivakslingen, og han måtte kjøre heatet med kun bakhjulstrekk på sin Volkswagen Polo RX Supercar, med rundt 600 hestekrefter. Heldigvis gjorde mekanikerne en fantastisk jobb med å reparere bilen før den siste kvalifiseringsomgangen, og Ole fulgte opp og gjorde jobben med å ta seg til semifinale. Ole kjørte i den første semifinalen, og kom på andreplass og klar for finalen. Rajala kjørte i den andre semifinalen. Hvis finnen ble en av de tre som gikk videre til finalen, ville løpet mest sannsynlig være kjørt med tanke på medalje for Ole. Og det ble en uhyre spennende semifinale. Finnen ble til slutt nummer fire, og måtte følge finalen fra tribuneplass.
– Jeg hadde høy puls da jeg fulgte Rajala i semifinalen. Da det ble klart at han ikke tok seg videre, visste jeg at mulighetene til medalje var gode, forteller han.
For nå lå alt i Oles hender. Oppgaven var like enkel som den var vanskelig: Han måtte dårligst bli nummer tre i finalen for å sikre seg bronse. Og det lyktes han med.
– Det var absolutt ikke lett. Jeg fikk en fin start, og lå på andreplass. Men det har vært dårlig vær, og lite sikt i bilen. Da vindusspyleren plutselig sluttet å virke i finalen, måtte jeg bare slippe meg litt bakover for i det hele tatt å se noe. Dette førte til at jeg falt ned til tredjeplass. Da handlet alt om å forsøke å kontrollere inn, sier Ole, som hadde den jagende svensken Peter Hedstrøm bak seg.
– Jeg føler selv at jeg hadde god kontroll. Samtidig var banen veldig oppkjørt og mange hadde punktert på grunn av det. Derfor var det utrolig godt å passere målstreken som bil nummer tre, sier Ole, som virkelig har måttet slite for medaljen. Etter EM-runden i Norge innrømmer han at han fryktet at løpet var kjørt med tanke på medalje i sammendraget.
– Etter null poeng og motorhavari på hjemmebane, var jeg langt nede. Men jeg bestemte meg for å nullstille, og bare se fremover. Da jeg vant i Spania sist, øynet jeg plutselig håp igjen. Og du verden så godt det smaker å lykkes, sier Ole, som ønsker å takke sine støttespillere:
– Jeg er heldig som er en del av et svært profesjonelt team, og vil rette en stor takk til Volkswagen Team Sweden, samt KMS Motorsport som har driftet bilen. De har en stor del av æren for bronsemedaljen, sier han.
Tommy Rustad fra Norge ble europamester, mens franskmannen Jérôme Grosset-Janin ble nummer to.