Sesongens 5. og siste runde i IAME Benelux Series ble denne helgen avholdt i Mariembourg i Belgia, på samme bane som åpnet sesongen for seks måneder siden. På startstreken i klassen X30 Senior, stod 76 førere fra 10 ulike nasjoner, deriblant Philip Svendsen (14) fra Skiptvet, KNA Varna og Team Norway – Norges Raskeste Landslag. Resultatmessig har det vært en tung sesong for Philip, dog ikke helt uventet. Steget opp i Senior-klassen har vært enormt, men ikke avskrekkende, slik at selv om resultatene har uteblitt, har teamet fokusert på utvikling og fremgang. Målet var derfor å hevde seg blant de 36 beste og dermed bli en av de som skulle få kjøre A-finalen i sesongavslutningen.
Værgudene gjorde sitt for at helgens løp skulle bli en utfordrende affære ikke bare for førerne, men også for mekanikerne. Teamene måtte jobbe iherdig for å holde tritt med alle de ulike og skiftende værforholdene, som kunne veksle fra sol og 25 varmegrader det ene øyeblikket, til pøsende regnvær i det neste.
– En kart stilles inn ganske forskjellig fra om den skal være rask på tørt føre, kontra vått føre. Det gjelder alt fra både hvilket drev og girutveksling vi bruker, lufttrykk i dekkene, hjulgeometri, bredde på karten, og hvor mykt eller stivt vi setter opp chassiet. Og selvfølgelig om det er nødvendig med regndekk eller slicks, forklarer pappa og mekaniker Lars-Erik. Noe av dette går raskt å endre, mens andre ganger må vi finne et kompromiss. Når det er vekslende forhold, kan det være for risikabelt å satse på et fullstendig tørt eller fullstendig vått oppsett. Noen prøver seg jo alltid, men været kan være vanskelig å forutsi, så da er det ikke til å legge skjul på at noen kan ha veldig flaks, mens andre bommer helt.
Før fredagens tidkjøring var det derimot ingen tvil. Da var det vått føre, men ikke nødvendigvis noe enklere for førerne av den grunn. Tidkjøringen er viktig for startsporet man får i alle innledende heat, og med vått føre og dertil høyere rundetider, så ble det knapt med runder å få satt gode tider på. Etter noen tidkjøringer med mye tekniske problemer, lykkes Philip denne gangen å få inn en god runde, og kvalifiserte seg inn til en 33. plass noe som ga et godt utgangspunkt til heatene, med vekselsvis 11. og 12. startspor.
I første og andre innledende heat plukker Philip ytterligere plasseringer, kjører inn til en 8. og 11. plass, og avanserer på totallista. Men så skjer det skjebnesvangre i tredje heat. I starten blir det en krasj da en fører foran snurrer, og krasjen gir såpass store skader på karten, at Philip må bryte heatet.
– Det var akkurat det her som ikke skulle skje! sier en frustrert 14-åring. Synes jeg kjørte med lav risiko her, men det er så mange og så tett, og når en snurrer midt i feltet der, så blir det uforutsigbart hva alle gjør, og da ble det som det ble…Ergerlig, for vi lå godt i rute for en A-finale – nå ligger vi bak skjema igjen, og må angripe maksimalt i de siste heatene.
Teamet lyktes med å få i stand karten til de siste innledende heatene. Med en 10. plass i nest siste heat, blir det siste helt avgjørende for om det blir A- eller B-finale. Et stykke ut i dette heatet har Philip kjørt seg opp til en 8. og det så ut som en nødvendig 6. plass var utenfor rekkevidde. Så begynner flere førere foran i feltet å fighte om plasseringer. Dette taper de tid på, og ut på siste runde har han hentet dem igjen. Tidlig på runden tar han seg forbi en av dem, og i den aller siste svingen, på den siste runden i det siste innledende heatet, klarer Philip å ta seg forbi og opp på 6. plassen som sikrer A-finaleplass med et nødskrik.
– Yes, yes, yes! Vi klarte det! jubler Philip i depoet. Det var deilig! Både kart og motor fungerte bra på slutten der, og da er det moro å kjøre. Og den siste forbikjøringa der var utrolig artig – den begynte egentlig lenge før siste sving i og med at han kjørte så defensivt. Jeg måtte bare sørge for å ta fra ham idealsporet litt etter litt, og det var nok til at han misset litt i siste sving og da måtte jeg bare benytte sjansen på å smette forbi. Litt rart å være så happy etter et innledende heat, men nå er vi i A-finalen. Det var det som var målet, og det å faktisk få kjøre A-finalen nå, blir bare en bonus, sier en andpusten, men glad skjetving, fortsatt full av adrenalin.
I A-finalen kjørte Philip seg ytterligere oppover i feltet, og endte til slutt på en 25. plass både i finalen og totalt i løpet. Det var en plassering pappa og mekaniker Lars-Erik også var godt fornøyd med
– Ja, ingen tvil om at det var en bra avslutning. Læringskurven har vært bratt i år, definitivt. Philip er kun 14 år, og kunne kjørt i Junior-klassen både i år og neste år, men i Senior møter han førere som har både 3, 4 og 5 års erfaring i klassen allerede. Allikevel har vi til tider vært veldig raske, men ikke stabile nok. Denne helgen har vi tatt ytterligere skritt, og klart å stabilisere oss på et høyere nivå. Dette gir oss bittelitt å gå på, i forhold til at vi kan kontrollere litt i stedet for å jage maksimalt hele tiden med litt for høy risiko. Det ble veldig tydelig i dag hvor vi, selv med et brutt heat, allikevel klarer å karre oss inn i A-finalen. Der var vi overhodet ikke før sommeren. Nå skal vi, første og fremst komme oss hjem til Norge, og så skal vi suge litt på denne karamellen, og deretter begynne planleggingen av neste sesong. Det som er helt sikkert, er i alle fall at sånne helger som dette gir mersmak, og masse god motivasjon for å fortsette å jobbe hardt fremover.
Vinneren av X30 Senior på Mariembourg-banen, ble belgiske Ean Eyckmans. Det var allikevel ikke nok til å stikke av med totalseieren i hele Benelux-serien. Den sikret Elie Goldstein, også han fra Belgia, med sin 2. plass i dette siste løpet. Henkie Kalteren fra Nederland, tok 3. plassen både i løpet, og sammenlagt i serien.