Isabell Rustad kunne etter en meget spennende sesongavslutning i på Mantorp Park endelig feire seieren i det tøffe Porschemesterskapet.
RACING: Det norske racingtalentet Isabell Rustad som kjører for Fragus Motorsport og representerer HTB Racing i Porsche Sprint Challenge Scandinavia kunne etter en dramatisk og spennende finalehelg på Mantorp Park endelig kalle seg mester i GT3-klassen i Porsche Sprint Challenge Scandinavia. Hun ble også den første jente til å vinne ett skandinavisk Porsche mesterskap.
-Det føles helt fantastisk at jeg vant. Etter at jeg gjorde gjesteinnhoppet på Rudskogen i 2022, har jeg vel egentlig drømt om å vinne dette mesterskapet. Jeg har jobbet kjempehardt for dette i hele år, og det har vært en hard kamp mot teamkompis Wilmer Wallenstam. At jeg dro det lengste strået til slutt føles kjempebra, smiler en fornøyd vinner.
Gjorde det spennende
Finalehelgen på Mantorp ble overaskende spennende for Isabell Rustad. Hun kjørte en meget sterk kvalifisering og endte på andreplass og kunne dermed starte på førsterekken sammen med teamsjef og gjestesjåfør Robin Hansson som var raskest i kvalifiseringen. Men Isabell Rustad fikk en trøblete start og ble passert av Wilmer Wallenstam, Fredric Blank og Ludwig Ellhage.
Det gjorde at Robin Hansson vant fra pole, mens den argeste konkurrenten om årets mesterskap og teamkollega med Rustad, Wilmer Wallenstam ble nummer to og Fredric Blank ble nummer tre, mens Rustad kjørte inn til en fjerdeplass. Det gjorde at Wallenstam tok igjen nesten hele forspranget Isabell hadde etter Porsche-festivalen på hjemmebane på Rudskogen. Før den siste finalen skilte det kun 1.5 poeng i Rustads favør. Da ble det så jevnt og spennende det kunne bli før årets siste finale skulle kjøres.
-Starten på finale 1 gikk veldig dårlig, vi hadde lavere hastighet i starten enn hva jeg trodde og dermed hadde jeg ett for høyt gir da startlysene slukket. Da ble jeg rett og slett forbikjørt av to stk, i tillegg til at tempoet ikke var der helt fra start. Heldigvis fikk jeg opp tempoet etter hvert, og kjørte meg opp til en 4. plass. Det var vel ikke helt slik jeg ville starte finalehelgen, men alle løp kan jo ikke gå like bra. Det var bare å omstille seg, fordi jeg hadde fortsatt god mulighet til å rette opp små feilene til neste løp, forteller Isabell Rustad.
Første i mål ble mester!
-Det er jo klart at man kjente litt ekstra på presset, når alt skulle avgjøres i siste løpet. Nervene var der jo helt klart, men prøvde så godt jeg kunne å bruke de til noe positivt å heller fokusere på det jeg skulle gjøre, sier hun.
Det var kun en ting som gjaldt for Isabell Rustad i årets siste finale. Det var å komme i mål foran teamkollegaen Wallenstam, og Rustad tok ledelsen fra start, men Wallenstam jaget så godt han kunne på det norske talentet.
-Det ble så utrolig spennende og jeg var så nervøs før start, forteller hun. Rustad tok starten og skaffet raskt en liten luke ned til Wallenstam på andreplass. Midt i finaleløpet så ble det også en kollisjon mellom to førere som gjør at det blir sikkerhetsbil og feltet blir samlet igjen. Det gjør at Isabell Rustad får Wallenstam opp i hekken igjen, og hun hadde han rett bak seg når det ble en omstart. Igjen skaffet hun en liten luke, men i den tiende runden fikk imidlertid Wallenstam motorproblemer og mistet et par plasser før han måtte bryte løpet. Da kunne endelig Rustad puste lettet ut selv om hun synes synd på Wallenstam som fikk problemer.
-Jeg håpet jo at jeg og Wilmer kunne kjempe om seieren helt inn til mål, så det var synd at han fikk motorproblemer. Heldigvis var jeg foran han når det skjedde, så jeg fikk liksom ikke seieren i mesterskapet servert på grunn av problemene hans, forteller hun og legger til.
-Allerede fra start ledet jeg jo løpet, og da begynte jeg å se lyset i enden av tunnelen. I tillegg så kjørte jeg jo litt ifra feltet bak meg, så det kjentes bra. Jeg forsto førstes at jeg vant mesterskapet når mekanikeren min sa på radioen at Wilmer hadde motorproblemer. Da så jeg han stå på siden av banen og skjønte at seieren var min. Full av adrenalin og fokus tenkte jeg ikke noe særlig på det, før jeg fikk målflagget. Da kom tårene med en gang. Jeg var så glad og letta, en fantastisk følelse og en drøm som gikk i oppfyllelse, avslutter hun.