Benjamin brøt – dette har han lært

B_Ward_15_AurHol
Såpeglatte asfaltsvinger, varierende grep på grus, en kartleser som drar i håndbrekket og en ødelagt bånnpanne. Aurskog-Høland Rally kunne ikke blitt er mer lærerikt rally for Benjamin A. Ward.

 

Den nydøpte bilen «Knut» (Nissan Almera) skulle få kjørt seg i regnværet ved Bjørkelangen, og etter 8,5 fartsetappe sa det stopp. Benjamin A. Ward (25) og kartleser Simen Næss Hagen (24) fikk mange aha-opplevelser denne løpshelgen, og det toppet seg med en avkjøring i nærmere 120 kilometer i timen på den niende fartsprøven.

 

Heldigvis for gutta endte de opp i en myr uten skader og skrammer på verken bil eller mannskap.

 

– Vi kan ikke si noe annet enn at dette er et løp vi bare har lært av. Her var det mange nye erfaringer å ta med seg, sa en noe skuffet, men likevel blid og jovial Benjamin Ward etter løpet.

 

25-åringen har derfor dannet seg en smørbrød-liste med hvilke erfaringer gutta kan dra med seg etter deres første NM-runde sammen.

 

* Slik havner man på bruttlista:

– Avkjøringer skjer når du minst venter det. Vi hadde ofte bra grep i veien, men helt uforberedt kunne det være ekstremt glatt, og det var det da vi dro av veien. Når det er sagt så var vi utrolig heldige. Når du drar av veien i skogen i så høy fart, så kunne det ikke gått bedre. Verken vi eller «Knut» fikk noen skader, sier Ward, som understreker at han i ettertid ikke ergrer

seg altfor mye over det brutte løpet.

 

* Bløt asfalt + grusdekk = ofte veldig glatt

 

– Vi hadde noen interessante opplevelser fra tid til annen. Spesielt på SS1, i vel 130-140 kilometer i timen, mistet vi grepet helt plutselig da det lå grus i en våt asfaltsving. Men på den niende etappen, før vi kjørte av, så var asfalten tørket og da var det plutselig veldig godt feste i veien.

– Hva tenkte du, og hvordan reddet du deg inn på SS1?

– Jeg tenkte først f***, så måtte jeg reagere ved å bremse mer forsiktig å gå litt på gassen for å få kontroll. Det var ikke verre enn at det slapp i innbremsingen, litt «småspooky likevel», sier Ward.

 

* Det funker fint å la kartleseren dra i håndbrekket

– Det er vanskelig for meg å nå håndbrekket inne i cockpiten. Da var det fint at Simen kunne bidra på refleks. På den syvende fartsetappen var det nødvendig da vi kom litt langt ut i en sving. Han snudde bilen inn veldig bra, og vi har sett på video utenfra at kjøringa ikke så aller verst ut.

– Men kartleseren bør strengt tatt ikke blande seg inn i førerens arbeidsoppgaver?

– Det er sikkert ikke optimalt, men det passet veldig bra akkurat her. Vi får se om vi skal få det inn som en rutine, eller om vi bør skaffe oss et stående, hydraulisk håndbrekk.

Slik forklarer kartleser Næss Hagen det noe uortodokse eksperimentet.

– Jeg sitter lengre bak i bilen og rekker til håndbrekket bedre enn Benjamin. Om vi kommuniserer bra, så er det lettere for meg å dra i brekket om nødvendig, selv om Benjamin ideelt sett skal ha kontroll på dette selv.

 

* Ikke bruk en framtung Volkswagen på gjennomkjøring

– Under notegjennomkjøring på den tiende fartsetappen fredag traff vi en umarkert og spiss stein. Det endte med et digert hull i bånnpanna og bilen «blødde» i hjel på kort tid. Det passet oss dårlig fordi vi hadde mange etapper igjen, men vi ble tauet ut og hadde en alternativ bil å bruke, sier rallyføreren fra Lillestrøm.

Bilen de brukte var kartleserens privatbil, men han har fått løst problemet og klandrer ikke Benjamin for skaden.

– Dette hadde skjedd meg eller hvem som helst annen som hadde kjørt bilen.

Steinen var helt umulig å se, sier Næss Hagen.

 

Etter en helg med masse utfordringer og nye erfaringer, så er det mange som gutta ønsker å takke.

– Først og fremst vil vi takke rallyfører og sponsor Arnt Gustav Olsen som stilte opp med servicetelt og servicemannskap i dette ufyselige regnværet.

Vi må også takke brødrene Martin og Mats Nygård som tauet oss ut etter gjennomkjøringen, og ikke minst tilskuerne Patrik Gustavsson og Lars Erlandsen som gjorde et helhjertet forsøk med å dytte oss opp på veien etter at vi kjørte av, selv om vi dessverre ble stående, sier Ward og Næss Hagen.