NBFs tidligere president Per Madsen, som gikk bort 11. oktober, ble bisatt 20. oktober i Strømsø Kirke i Drammen. Det var mange bilsportvenner som tok et siste farvel med Per, og NBFs Generalsekretær Hallgeir Raknerud holdt en minnetale i kirken som du kan lese her:
Per Madsen minnetale 20.10.2020
Jeg er fylt av dyp sorg men også stor takknemlighet når jeg i dag står her for å ta et siste farvel med Per. Det er en bauta i norsk bilsport som har gått bort. En mann som viet store deler av sitt liv i bilsportens tjeneste, og som vil bli husket med bunnløs respekt for sitt enorme engasjement.
Det er uvirkelig å tenke på at det er mindre enn fem måneder siden Per faktisk var min nærmeste overordnede, og sjef. I tre år fylte han president-rollen i bilsportforbundet, og det var tre år der vi hadde et tett og svært godt samarbeid. Per var en president som alltid var svært godt forberedt. Enten det var i styremøter i forbundet eller i våre mange møter med politikere og embetsmenn, tillitsvalgte i klubber eller aktive førere. Det var aldri noen tilfeldigheter med Per. Han var til fingerspissene forberedt, og jeg kan ikke minnes at han noen gang ble satt ut. Det var rett og slett en nytelse å jobbe med Per. Hans profesjonalitet ga oss som var tett på ham stor trygghet. Det var ikke vanskelig å få tillit til en person som Per. Han var rett og slett det vi kaller hel ved.
Sin bilsportinteresse fikk den unge Per Madsen gjennom løpene på Drammen Travbane. Det var da han fulgte bilene rundt banen fra tilskuerplass at gnisten for sporten ble tent. En gnist som skulle være der livet ut. Da han selv fikk førerkort tok det ikke lang tid før han stilte til start i billøp selv. Det var PO-løp og etter hvert økonomiløp som ble Pers store interesse. Men han fikk også flere løp som kartleser i rally, til med start i to VM-løp, blant annet det legendariske Rally Monte Carlo.
Men det var etter hvert i organisering av sporten, klubbene, organisasjonene og ikke minst arrangementene i bilsporten Per skulle sette store spor. Han engasjerte seg i styre og stell i sin egen klubb gjennom hele livet, Norsk Motor Klubb avdeling Drammen, og deretter sentralt i Norsk Motorklubb. Per utviklet seg til å bli en stor tillitsmann og et organisasjonsmenneske innenfor sporten. Han nøt stor respekt og han bekledde etter hvert en rekke verv og roller i sporten vår.
I Norges Bilsportforbund kom Per med i forbundets arbeidsutvalg så tidlig som på midten av 80-tallet. Han hadde flere perioder i arbeidsutvalget. Han ledet også forbundets appelldomstol i en årrekke. Han hadde en spesiell interesse for lover og regler og ledet domstolen med stødig hånd.
I 2017 ble Per valgt til president i NBF. Da ble han historisk på flere måter. Han var den første presidenten med bakgrunn fra Norsk Motorklubb, og ikke minst er han den eneste som har vært president både i Norsk Motorklubb, Norges Motorsykkelforbund og Norges Bilsportforbund. Da Per gikk bort var han fortsatt leder av styret i Hell RX AS, selskapet som arrangerer den norske VM-runden i rallycross i Stjørdal.
Per var en stor organisasjonsmann. Han var ikke den som skrek høyest eller overdrev kroppsspråket i tide og utide. Han var ikke opptatt av raske, lite gjennomtenkte beslutninger, for snarest å få de publisert på Twitter. Per var opptatt av at alle skulle høres. Alle skulle få fremføre sine argumenter, uansett. Men når det kom til at en avgjørelse skulle tas var han en mester i å argumentere for sine meninger, som han kanskje til nød marginalt kunne justere. Han hadde alltid satt seg svært godt inn i saken, han var saklig og diplomatisk, men nærmest uangripelig. Han hadde utrolige taktiske evner. Han visste akkurat når og hvordan han skulle trykke på de rette knappene. På denne måten fikk han støtte fordi vi andre hadde tillit til ham og han nøt stor respekt.
Til tross for alle sine verv både i sitt arbeid og sin fritid fikk han også tid til å dyrke sin hobby som aktiv bilsportutøver og bilentusiast. Så sent som i vinter kjørte han Challengeløp med sin kjære Saab 99. Og man kan trygt si at for Per ble bilsporten en viktig hobby fra vugge til grav. Bare to dager før han gikk bort kontaktet han løpslederen for Challengeløpet Stifinner’n. Han hadde lyst til å følge løpet sammen med bror Svend. Men kreftene strakk ikke til denne gangen, og dagen etter løpet ble kjørt sovnet han stille inn.
Jeg er utrolig takknemlig for alt jeg har lært av Per gjennom vårt 35 år lange vennskap, og jeg er ikke alene. Det er mange av oss som i dag sitter igjen med stor sorg, et dypt savn og et tomrom. Men vi sitter ikke tomhendt tilbake. Alle de gode minnene om Per og tankene på hans mange gode gjerninger for norsk bilsport gjør det tross alt lettere å leve med sorgen og savnet av en bauta som har betydd så mye for så mange av oss.
Jeg lyser fred over Per Madsens minne.
